Hvorfor kan jeg ikke gjøre akkurat det jeg vil?

På en måte har veldig mye skjedd siden sist jeg blogget. På en annen side er det litt som at alt har stått helt stille. Rastløsheten tar ofte overhånd, og store, syke idéer kommer én etter én, og skuffelsen er alltid stor når det viser seg å være dagdrømmer, og ikke gjennomførbare planer.

Som for eksempel å flytte til Spania. Det ville jeg plutselig gjøre, og helst innen månedsskiftet. «Vi kan ikke gjøre det» får jeg til svar. «Hvorfor ikke?» lurer jeg på. «Fordi vi har jobber, og ikke nok penger, og hva med leiligheten?»

Spørsmål jeg ser på som supersmå og enkle, det er jo bare til å stikke? Si opp jobbene våre, selge tingene våre, få penger på den måten. Det går jo alltids rundt. Hvorfor kan jeg ikke gjøre akkurat det jeg vil? Hvorfor er det slik at vi må forholde oss til alle disse normene, og ikke minst stresse over hvert eneste skritt i livet? Jeg vil bare gjøre det jeg vil.

Spesielt om høsten har disse idéene overtaket på meg. Jeg vet det er denne forferdelige årstiden sin feil, men ønskene og dagdrømmene blir ikke mindre reelle av den grunn.

Vi har i hvert fall bestemt oss for å flytte til Amsterdam i august. Og i mellomtiden får jeg finne andre ting å underholde meg med.

Dette har jeg gjort siden sist:

Vært en levende refleks. Denne dagen spiste jeg også vafler på Barbarista, og rundet av med å spise byens beste babb på en benk i Sandviken. Fin dag.

5

Kjøpt meg en Fjorden Baby!-genser. Det burde du også. (Men ikke den samme som meg, hater når folk har de samme klærne som meg.)

1

Investert i to Tom Wood-ringer/blitt Tise-avhengig. Kjøpte den ene på Tise, og den andre på jobb. Bruker litt for mye tid på den appen, men hallo, det er bærekraftig.

7

Tøffet meg litt i prøverommet. Vet ikke hva meg jeg skal si om det. Jakken min er fet da.

3

Reklame
Blitt skikkelig fin og brun hos Bergen Spraytan. ❤ Det er faktisk så forbanna digg å føle seg litt fresh i disse kjipe høsttider. Det tar under 15 minutter, og det er skikkelig profesjonell og behagelig stemning. Anbefales!

6

Vært på VIP-kveld med sponsorteamet. Bergen Spraytan, Lashes by Camilla og Viva Skin Clinic arrangerte tidenes fest på Taket. Det var fantastiske goodiebags, champis, fotovegg <3, underholdning og mange fete mennesker. En bra kveld.

4

Og apropos Bergen Spraytan og god stemning: Jeg har kåret en vinner av konkurransen jeg har hatt gående på Facebook-siden min. Den heldige er Therese Benedicte Drevland! Hurra for deg. Send meg en e-post på contact@lamodedejavi.com så fikser vi premien din.

 

«Hva om det blir som ifjor høst?»

Jeg har ikke blogget på mange dager. Jeg orker ikke. Jeg stresser over at jeg ikke orker. Jeg skulle ønske det gikk an å pause hele bloggen og Instagram, men på en måte går det ikke. På en annen går det helt fint. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Den siste uken har gått veldig i bølger. I tillegg til at jeg er syk med luftveisinfeksjon og bristet ribbein, begynner det å bli gråere også i hodet mitt. «Hva om det blir som forrige høst», sa jeg til ham. «Nei, det gjør det ikke.» Han vet ikke. Jeg vet ikke. Ingen av oss kan garantere at det ikke blir som forrige høst.

Alt annet virker så teit. Hvorfor bruker jeg så mye energi og krefter på klær og på hvordan jeg ser ut, når jeg på innsiden kan føle meg så crap? Hvordan kan jeg være med på hele den «se så fint liv jeg har»-bølgen, når det er en løgn. Samtidig skulle jeg ønske at suksessen var større når det kommer til både blogg og Instagram, men hvordan kan man alltid se ut som man har det bra? Man kan ikke det. Jeg kan hvert fall ikke det. Jeg vil ikke det heller.

Jeg har det egentlig ikke bra. Jeg er helt forvirret. Hvilken stil har jeg? Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Hva skal jeg spise til middag? Spørsmål jeg ellers har svarene på, er så store og tomme nå.

Jeg har ingenting å komme med av inspirasjon eller antrekk akkurat nå. Ikke bare fordi jeg er syk, men også fordi jeg føler meg fæl i alt jeg tar på meg. Ingen av antrekkene føles som meg. Jeg er i en «jeg vet ingenting»-periode. Det er sånn av og til. Perioder der jeg virkelig ikke vet. Jeg vet ikke hva jeg har lyst å spise. Jeg vet ikke hvilken film jeg vil se. Jeg vet ikke om jeg er trøtt eller ikke. Jeg vet ikke engang om jeg er sulten. Jeg vet ingenting.

Dette er så ærlig at det stikker å skrive det, men samtidig vil jeg ikke late som alt er perfekt. Det er så viktig. Dette er meg. Jeg befinner meg av og til i store, dype daler som til tider er vanskelig å klatre ut av. Men det går. Det tar bare tid. 

Victoria Beckham anno 2004

Nå er hun en anerkjent og etablert designer. Hun er kjent for sine nydelige kjoler, med enkle snitt og feminine detaljer. Men for ikke så altfor mange år siden, var designene hennes en smuuule annerledes. 

Victoria Beckham for Rock & Republic – VS Rocks. 
Hun designet ulike plagg, men det var jeansene som ble mest kjent. Jeg husker jeg hadde et par selv, og med matchende denim-jakke. Prisene var skikkelig craycray, og alle var vill etter et par av disse jeansene.

Logoen var en krone med initialene hennes, noe jeg nå som jeg er litt eldre, dessverre synes er suuupertacky.

victoria-beckham-rock-republic-pink-crystal-crown-jeans61

rrcrownfake4

Men dette var jo tross alt på 2000-tallet, og på 2000-tallet kledde vi oss jo litt craycray.

Samarbeidet med Rock & Republic ble kortvarig, og etter to år var hun ute. Siden den gang har hun utviklet seg enormt, og nå er hun en designer jeg ser utrolig mye opp til. Og kvinnen generelt er bare et stor fascinasjonsobjekt. Om man kan si det.

Victoria Beckham anno 2016:

Second hand is king

Den følelsen av å endelig kunne kjøpe noe man har spart til, og tenkt på lenge. Denne nydelige lille sekken her er nå min, og vet dere? To av tingene jeg har på meg her, har jeg faktisk kjøpt gjennom Tise! Sekken er en av dem. Den er riktignok fra en nettbutikk som selger vintage-vesker. De har utrolig godt utvalg, og du får med både dustbag og sertifikat. Så det er ikke noe tull. Utrolig deilig å kjøpe av noen seriøse, og vite 100 prosent at det er ekte.

Hjemmesiden deres: Vintage Fever.

dsc_0753dsc_0756dsc_0764dsc_0767dsc_0771

Tise er virkelig en bra app, spesielt om man er en krisematerialist som meg. Fint å kunne selge ting videre, og å kjøpe brukt.

T-skjorten er også fra Tise, bukse fra Zara og hatt fra Carlings.

From the catwalk during Fashion Week

Dette kan jeg se på i timesvis. Se de samme snuttene igjen og igjen. Studere hver eneste lille detalj, bli inspirert, prøve å forstå, ikke forstå men likevel digge, og kanskje ta en del av det med meg videre.

Dette er kunst, det er vakkert. 

London Fashion Week: 

Milan Fashion Week:

But in the end it’s so worth it

For noen dager tilbake hadde Chile nasjonaldag. Det er dessverre ikke like mye chilener i meg som jeg skulle ønske, men denne dagen føler jeg meg likevel mye mer patriotisk enn på 17. mai.

Det er jo egentlig bare to ting jeg craver sykt etter på denne dagen, og det er empanadas og å se Chiles nasjonaldans. Sistenevnte er så fin, jeg skulle virkelig ønske jeg også behersket det.

Når det kommer til empanadas, alle chileneres favorittmat, var det en kamp å få en taste. Vi stod i kø i typ tre kvarter, og på slutten var det like før jeg bare ga opp. Like før jeg bare stakk og lagde meg frossen-pizza isteden. Men det er liksom for godt. Så man holder ut. Man irriterer seg. Men så er man fremst, får bestilt, og får varme, ferske empanadas i hånden. Da er det verdt det. Da er det så sykt verdt det. Faktisk. (Kan ikke sammenlignes med hot dog-en man spiser på 17. mai)

dsc_0667-1dsc_0674dsc_0688dsc_0707dsc_0717dsc_0718

Dette er forresten det mest stereotypiske jeg har skrevet noen sinne, og det kommer aldri til å skje igjen.

Husk at jeg deler ut gratis solkort til tre heldige vinnere blant dem som melder seg inn her:

 

Getting my tan on

Reklame

Da jeg var liten, hatet jeg å være brun. Jeg syntes det var skikkelig urettferdig at jeg var brun mens «alle» de andre var lyse og hadde blondt hår. Og jeg fikk høre det også. «Brunost» var faktisk en realitet for meg å høre i hverdagen. Det er litt komisk nå, men ganske kjipt da.

Så ble vi voksne, og ting snudde totalt. Alle whities med blondt hår begynte å fortelle meg hvor heldig jeg er som er brun. Og guess what – ja, jeg er superheldig! Meen, selv om jeg er naturlig brun, blir jeg også blek. Solbrun og «vanlig» brun er to helt ulike nyanser, og «vanlig brun» er for meg å være blek, til tross for at det er en annen blekfarge enn hos dere  med lys hud.

Men så dukket Bergen Spraytan opp. De har gitt meg den fine solbrune gløden tilbake, og jeg er strålende fornøyd. Jeg hadde aldri tatt spraytan før, og må innrømme at jeg var en smule nervøs. Å stå nesten naken foran en ukjent person?

Det var helt ok å stå i verdens minste lille engangstruse foran henne fordi samtalen fløt

Men vet du hva? Det gikk såå greit. Bettina, som driver Bergen Spraytan, er så skjønn og gjør en ypperlig jobb. Det var helt ok å stå i verdens minste lille engangstruse foran henne fordi samtalen fløt, og stemningen var totalt avslappet. Og dét tenker jeg er en utrolig viktig detalj når man først skal utforske dette, og bli satt i en så sårbar situasjon.

dsc_0644dsc_0646

Fargen har i tillegg blitt sååå fin! Jeg valgte den «mildeste» fargen til å begynne med, og det føler jeg var et perfekt resultat for min hud og det jeg var ute etter. Prosessen tar maks et kvarter, og så må man bare lufttørke i typ 30 sekunder, før man hiver på seg klærne igjen og går. Effektivt og greit.

Hvis du vil ha mer informasjon om priser kan du klikke deg inn på Facebook siden deres.

dsc_0653dsc_0611

Følg med videre for spennende konkurranser og tilbud.